Hva med meg?

Den stille bloggen

2009-10-07T16:20:00.002+02:00

Dette er det første innlegget i denne bloggen på over et halvt år.

Denne bloggen kan på mange måter sammenlignes med "han litt rolige, men veldig hyggelige fyren" som sitter lydløs i sofaen på fester. Han sier ingenting. Han er redd for å virke masete. Han drar før halv elleve, for å rekke 22:36-trikken hjem, fordi han skal på jobb i morgen. Men han er sikkert veldig snill. Og god i matematikk. Det er denne bloggen også.

Neste innlegg kommer våren 2010.

En dårlig kamerat

2009-03-26T21:53:00.009+01:00

Ja, det kan være stemplet jeg får påklistret av venn B når furoren og røykskyene rundt rampestreken jeg nå utfører har lagt seg. Hvem er venn B, spør du? Les videre, og du vil se.

Praktisk informasjon:

Jeg bor med to venner, la oss kalle dem A og B. Nå nettopp kom A hjem med en overkroppsdukke. (Se bevis A) Så gikk han igjen. (Ikke bland bevis A og venn A)

Bevis A:

Den er faktisk veldig skummel. For å skremme venn B i natt, har jeg lagt den i senga hans under dyna med en annen pute, så det ser ut som det ligger noen der. (Se bevis B)

Bevis B:

Helt seriøst: Det er ekstremt skummelt. Under dyneprosessen vekslet jeg hele tiden mellom å le og å skvette.

Jeg tror sannsynligheten er stor for at venn B ikke legger merke til dette før det er for sent. Og da blir han redd. Jeg lover.

Nå er jeg så spent at jeg må på butikken og kjøpe faris.

Vi gratulerer

2009-03-24T10:10:00.002+01:00

Men hvem gratuleres?

Han er 23 år fysisk, 24 år mentalt.

Han er tidligere student på Blindern.

Han satt opp revyen "Lillestrøm anno 2005" på Lillestrøm VGS i 2005. (Terningkast 4 i budstikka)

Ja, det er selvfølgelig Sigurd. Gratulerer, Sigurd!

Den interne komedie

2009-03-07T14:39:00.008+01:00

Bloggen har sovet.

Ikke jeg.

Nå har jeg vekket den.

Jeg har skrevet og spilt i en kortfilm produsert på Westerdals. En komedie. Den var tydeligvis veldig intern. Kanskje du får se den en gang, men da må jeg først forklare deg hva eksponeringsdesign er. Da skal jeg slå det opp, og forklare deg. Så trykker vi "play" og ler sammen av en humor som ingen andre forstår.

Ekte arbeidsglede

2009-01-08T12:21:00.003+01:00

Nå har skolen begynt igjen. Det betyr nye arbeidsoppgaver. Sammen med Jon skal jeg skrive et manifest om ironi. Jeg tror det blir spennende, men Jon har allerede sovnet.

Neste gang skal jeg velge samarbeidspartner med ytterligere omhu. Jeg hadde nemlig en visjon om at begge skulle være våken når vi jobbet med oppgaven. Jeg tror ikke akkurat Friedrich sov da det skulle skrives manifest, for å si det slik. Men så hadde da heller ikke Friedrich rastafletter, slik som både Jon og han ene i MadCon har.

Jeg er ikke unik

2009-01-01T16:57:00.012+01:00

Jeg nærmer meg med stormskritt en alder av 22. Mange vil si det er på tide å bli voksen, og jeg føler da også at jeg er på god vei. Men noen barnslige ting forbeholder jeg meg retten til å ikke vokse av meg. F.eks det å kunne ha yndlingsklær. Det er helt sant; jeg har en yndlingsgenser. Den kan minne om en grilldress-overdel og har hvite fartsstriper langs ermene.

Den er ganske kul, og når jeg har på den føler jeg meg ekstra tøff. Jeg røyker veldig, veldig sjelden, men sjansen er mye større når jeg har på meg akkurat den genseren. Det føles liksom så naturlig.

"Nå kan du røyke, tøffen", sier jeg til meg selv. Ikke høyt altså. Men likevel høyt nok til at du kunne hørt det hvis du stod rett ved siden av meg på trikken.

Røykingen er egentlig ikke poenget her. Poenget er at jeg nylig oppdaget hvor sårbar man blir når man har en yndlingsgrilldressoverdel. Fordi det alltid er noen som har samme klær. Det oppdaget jeg da messTV gikk i *host* bakgrunnen *hark* en natt i nær fortid. Der hadde nemlig programlederen samme genser.

Ikke nok med det, han hadde Che-trøye og nisselue også. Plutselig synes jeg ikke genseren var så kul lenger.

Og hva røyking i genseren angår, så er det Out Of The Question fra nå av.

Om det er kunst?

2008-12-31T15:48:00.006+01:00

Selvsagt er det kunst. Jeg gidder ikke diskutere engang.

Hva: Kunstprosjekt på Westerdals

Hvem: Byhrings Ensemble (Gr. 29)

Resultatet av prosjektet ble for min gruppes del en film av en ørret som blir barbert. Filmen prosjekterte vi i et akvarium fylt med vann. Visuelt stimulerende, såvel som fascinerende. I bunnen av akvariet la vi en ny ørret og en barberhøvel, så publikum fikk muligheten til å prøve selv, dersom det var ønskelig. Dét var det tydeligvis ikke i løpet av de dagene verket var utstilt.

Ok, greit da: Jeg er åpen for innspill og diskusjon.

Men kunst er kunst. Ørret i akvarium er kunst. Det har jeg hørt.

Raushet

2008-12-24T15:34:00.010+01:00

Jula handler for mange om å være raus og romslig. Jeg bor i et kollektiv med to kamerater, og på selveste julaften, altså i dag, bestemte jeg meg for å være ekstra raus:

Jeg har laget en selvbetjent pepperkakebutikk på kjøkkenet.

Street valuen på pekkerkaker er kanskje noe lavere enn 3 kr, men jeg brukte en del tid på å ordne dette (ca 1 time og 40 minutter), så et lite mellomlegg er jeg nødt til å ta. "Jeg må jo tjene penger jeg også!" som jeg sa da jeg fant fram den harde kartongen til å skrive på.

Som du ser er det allerede penger i glasset. Det er fordi jeg måtte kjøpe to pepperkaker selv. Selvsagt skal også jeg betale. Likhet for alle, og alle for likhet.

Ha en fin(anskrise-løsningsorientert) jul!

Sølvpilen Revisited

2008-12-17T15:16:00.012+01:00

Sammen med klassekamerat og kamerat Hasse klippet jeg opp én eller flere gamle Sølvpilen-tegneserier og limte dem sammen i en annen rekkefølge, slik at historien skulle bli litt bedre.

Ble den bedre? Mange vil si ja. Du er nok én av dem. Men så er det heller ikke sikkert du husker originalhistorien.

Klikk.

Ok, klikk under bildene for stor versjon da.

Den beste gaven

2008-12-04T01:32:00.014+01:00

En av de beste julegavene jeg har fått var det farmor som stod bak.

Hun prøvde alltid å holde seg oppdatert på hva de seks barnebarna hennes holdt på med, men det var ikke bestandig like lett. Julen for 10 år siden fikk nesten alle barnebarna samme julegave: Hodelykt.

Fantastisk. Jeg husker at vi lo og lo, vi klarte ikke la være, det var så utrolig komisk og søtt. Vi ble utvilsomt overrasket. Ingen av oss hadde nevnt et ord om at vi ønsket oss noe slikt, det føltes så absurd; hva i all verden skulle vi med en hodelykt? Farmor satt i sofaen og forstod ikke hva som var morsomt.

Jeg ser for meg farmor, der hun står i køen på jernvarehandelen, lille julaften 1998. Ved kassa ser hun en kurv med hodelykter til halv pris. Så tenker hun: (ikke fordi hun var gjerrig, det var hun ikke, men hun var gammel, antageligvis sliten, og ville hjem for å spise middag) Ja. Der har jeg løsningen. "Fem hodelykter, takk! Kan du pakke dem inn?" Hun puster lettet ut. Julehandelen hun har gruet seg til i flere måneder er over.

Så griper panikken henne. Frykten for å ikke være bra nok. Redselen for å ikke imøtekomme de egoistiske kravene til små mennesker hun er så glad i. På vei hjem finner hun i midlertidig roen. For hvem liker vel ikke hodelykter? Det er klart Line, Anders, Petter og Øivind blir fornøyde med å få hver sin hodelykt til jul! Har vi ikke alle sittet i en mørk leilighet, når strømmen har gått, med begge armene i gips og tenkt: "Hvorfor har jeg ikke en hodelykt med fullt batteri?" Nemlig! Jeg er glad jeg kjøpte én til meg selv også, tenker hun med et lykkelig smil, før hun går hjem og spiser en bedre middag på kjøkkenet, med lyset av og hodelykten stramt rundt det grå håret.

Det er ikke tanken som teller. Det er dama bak hodelykten som teller. Farmor var en bra dame. God jul.

Norsk rimleksikon

2008-11-23T23:36:00.007+01:00

Faren min hadde en bok om rim. Nå er det jeg som har den.

På baksiden står det: "(...) til glede for små og store poeter, leilighetsdiktere, rimsmeder og versemakere". Boka er veldig nyttig.

Hvis jeg trenger et ord som rimer på "fjase", slår jeg opp "ase" i ordboken, og ser at jeg kan bruke blant annet "parafrase" og "grimase".

Det er ikke alltid så mange ord man kan velge mellom:

Jeg liker boken likevel.

Håper ikke faren min finner ut at jeg har tatt den.

Sigg er digg

2008-11-21T14:49:00.008+01:00

Da jeg startet på videregående fikk jeg det for meg at røyking ikke var sunt. Sundt. Sunt. Likevel var det mange i klassen min som røyket, men de var ikke kule nok.

Derfor lagde jeg en slags instruksjonsvideo som forklarte hvordan man kunne røyke på en kulere måte. Den fant jeg på harddisken i dag. Det var et hyggelig gjensyn.

Videoen varer i ca 1 minutt og nytes best med Ringnes lettøl.

Den observrange seer la kanskje også merke til at jeg var litt ivrig med dobbeltkonsonanter på den tiden. Det er jeg selvsagt ikke nå lenger, for nå går jeg på Westerdals School of Communication. Alle som går her kan skrive! Bortsett fra de som går i AD.

Surrealisme

2008-11-18T16:42:00.014+01:00

Nå om dagen har vi et surrealismeprosjekt på skolen. Ok, nok om det.

Nok om prosjektet hvertfall. Litt mer om surrealisme:

En av surrealistene jeg vet om er Man Ray, som blant annet er kjent for en av sine fotografiteknikker, kalt rayography.

Dette burde jeg også gjøre, tenkte jeg. Derfor scannet jeg diverse ting som lå på skrivebordet. Da gikk det fra å være tilfeldige ting på skrivebordet til kunst. Det er ikke verst. Men heller ikke best.

Du har helt rett. Det er ikke samme teknikk. De minner om hverandre, slik hester minner om T-heisen på Tryvann.

Jeg er på gruppe med en jente som ligner på Tom Sterri.

Jeg vet ikke hva hun heter.

Resultatet av dette prosjektet skal bli en surrealistisk film.

Det kan bli mye bra, men også mye dårlig. Vi går jo ikke på film & TV.

Kort lunte

2008-11-11T22:05:00.007+01:00

I dag spilte jeg strategispillet "Settlers fra Catan" med en bekjent. Han kommer til å få gjennomgå i dette innlegget, så for hans skyld gir jeg ham et kallenavn: Kristian Walør.

Spillet gikk sin gante vang, og jeg endte opp med å vinne en ganske overlegen seier (13-7).

Da startet dramatikken. Kristian skulle (ifølge sin egen forklaring i ettertid) reise seg opp for å gratulere meg med seieren ved å overlevere et varmt håndtrykk, men kom i skade for å velte spillebrikker og ridderkort over hele gulvet, samt forveksle ordet "gratulerer" med "forbanna drittspill". Dette kan selvfølgelig skje den beste. Det gjorde det jo ikke denne gangen, her skjedde det med den dårligste. Den beste var meg.

Det er deilig å vinne, men det er synd opplevelsen skal bli ødelagt av slike utbrudd. La oss håpe at Walør bare er klønete, og ikke en umoden sinnatagg.

Han kommer sikkert til å påstå at alt dette er løgn. I såfall har han litt rett. Ca 90 % rett i koppen.

Min første bok

2008-11-09T23:40:00.005+01:00

Den første boka jeg kan huske å ha lest og verdsatt er Farlig spill.

Jeg fant den igjen ved en tilfeldighet her om dagen, da jeg gikk gjennom gamle pappesker i kjelleren til foreldrene mine. Boka handler om to gutter i starten av tenårene som rømmer hjemmefra fordi de har fått dårlige karakterer. De heter Goggen og Jens, og er to fargerike karakterer. Det blir veldig feil å avsløre slutten, men jeg kan forsikre om at det går bra til slutt. Det innebærer at de:

1) Kommer trygt tilbake til foreldrene

2) Får skjennepreken

3) Har lært en lekse

Dette har sannsynligvis liten, hvis i det hele tatt noen, interesse for andre enn meg selv. Heldigvis er det akkurat det man har blogger til. Hvis jeg skulle melde fra om noe interessant hadde jeg skrevet en roman om klimakrisen eller en kronikk til Dagsavisen. Det orker jeg ikke nå, for jeg skal skrive en fortelling som skal leveres senest om 9 timer. Vi har hatt to skoledager pluss en hel helg til å gjøre den ferdig. Uheldigvis for meg har jeg ikke begynt. Heldigvis for meg jobber jeg ofte helt OK under press.

Følg med, dere!

Ingen hører på meg

2008-11-03T02:20:00.002+01:00

Jeg kjøpte en såkalt multimaskin her om dagen.

Det er scanner, kopimaskin og printer i ett. Prisen var kr 499.

Derfor scannet jeg inn notisblokka mens jeg skrev i den.

Da blir det sånn:

Ingen hører på meg

Gode naboer

2008-10-31T17:08:00.012+01:00

Jeg har noen polske naboer. Det de er best på er å ikke kunne snakke engelsk. Det de er dårligst på er å spille bra musikk. Til gjengjeld spiller de veldig høyt, og med en intens bass som holder rytmen for oss.

De liker å banke på døra og spørre om tjenester. Ofte. En dag ble jeg spurt om å fylle penger på mobilen deres, de hadde nemlig funnet et skittent kontantkort utenfor. Jeg gjorde et ærlig forsøk, naturligvis uten suksess. De ble litt sure. Det hadde nok du også blitt hvis du fant et kontantkort i en søledam og naboen din ikke engang klarer å ordne alt for deg. Da har man lov til å smelle med døra.

Dessuten liker de å låne filmer. Det er nokså gunstig for dem, for bofellen min har et unormalt stort DVD-utvalg som gjør at de kan låne og brenne filmer i evigheter. Som takk for lånet får vi enten en sixpack med Heineken eller en piratkopiert film vi ikke vil ha.

Etterhvert ble jeg litt lei av å åpne døra flere ganger om dagen, de banket på til alle døgnets tider, kom inn uanmeldt og tok seg generelt litt for mye til rette. Jeg prøvde å være så avvisende jeg klarte. Da gjorde de en genistrek. De fikk sin søster / kone / kvinnelige samboer til å komme istedenfor. Det er vanskeligere å avvise en uskyldig dame. Hun kan ikke et ord engelsk, og det er veldig tydelig at hun får instruksjoner på hvordan hun skal gå frem for å få låne filmer. Det toppet seg i midlertidig her om dagen. Da fikk vi denne lappen:

"Hi!!! You are very nice guy, I'd like to kiss you. If you are glad with this just give me a hand please! And as well my friends asking you about DVD so if you have can I get?"

(Vi er veldig sikre på at de søte guttene hun bor med har skrevet den, og at hun ikke aner hva som står der selv.)

Denne lappen representerer det beste og verste med verden i dag. Nemlig dårlig engelsk og hallikvirksomhet. De kommer ikke til å få låne flere filmer. Som bofellen min sa: "Jeg setter grensen ved prostitusjon".

Klassens time

2008-10-20T13:16:00.014+02:00

Det var mange sterke meninger i aksjon da de to mest PR-kåte guttene på Tekst 1 inviterte til årets første "Klassens time". Konklusjonen var klar og klok: Ingenting vil bli gjort, så det er ikke vits å klage. Det var forøvrig flere morsomheter underveis, høydepunktet kom da Thomas spurte "Har vi egentlig noen fordeler ved å være studenter på Westerdals", og Hasse la til "spørsmålstegn?". Dette høstet humring og latter. Det var tydelig at mange skulle ønske kantina var bedre. "Det er ikke bra når "Dagens rett" er tom etter 20 minutter!" sa Jon Kim irritert, med et irriterende tonefall. Elevene nikket. Det som startet friskt endte opp med å bli repetitivt og kjedelig. Det som startet friskt endte opp med å bli repetitivt og kjedelig. "Jeg synes det er en veldig god idé å ha en forslagskasse", sier Sigurd (22) i en kommentar.

Det oppstod ny dramatikk da primus motor Hasse ble så oppgitt at han satt seg ned og lot Thomas stå alene igjen med ansvaret for avstemningen vedrørende gaven til Thor Magnus. Resultatet ble en middag på restaurant. Hyggelig.

De som så nøye på bildet øverst i dette innlegget registrerte kanskje at vi var så heldige å ha Aksel Hennie på besøk, han sitter til venstre i bildet.

Da timen endelig var ferdig kom han med sin vurdering av opptrinnet.

Full begeistring

2008-10-14T02:31:00.002+02:00

Det å vente på prosjektuka om kommunikasjonsteori var på mange måter som å vente på julaften:

-Det er ikke like gøy som før i tiden

-Man stresser ukesvis i forveien for å finne passende gaver til alle

-Frykten for at maten skal bli brent, og at bestefar dermed lager en "scene"

Forventningene var altså mange da jeg stilte opp 3 timer for sent på mandag, og svært få, om noen, ble vel egentlig innfridd. Jeg gleder meg til å se hva resten av uka, som blir som romjul å regne, kan by meg på!

Har blogging gått ut på dato?

2008-10-08T11:14:00.001+02:00

Noen mener bloggerne har utspilt sin rolle, og at vi ikke har bruk for dem lenger.

Så gjenstår det å se om de som har denne meningen har rett. Uansett tror jeg at de provoserer alle seriøse bloggere, som gjør en flott innsats med å spre sine tanker og meninger til de av oss som ikke klarer å reflektere over noe selv. Kanskje noen biter oss i armen, rent symbolsk selvsagt, dersom vi avviser at blogging er en stadig like aktuell kommunikasjons- og mediekanal.

Fuglen er ordet

2008-10-07T13:02:00.001+02:00

Vet du, eller vet du ikke, at fuglen er ordet?

Som du ser: Vi vet.

Har noen spennende informasjon om Tullinløkka liggende? Fint for dere. Jeg klarer å finne min egen. Jeg skriver veldig aggressivt i dag. Heldigvis er klokka bare 13. Jeg har god tid, og den kommer jeg til å bruke godt.

Høstferie

2008-09-29T14:19:00.001+02:00

Nå har jeg tid til å begynne på essayet jeg bør begynne på, men jeg har fortsatt ikke begynt. Jeg begynner derimot å bli redd for at jeg kommer til å begynne alt for sent. Går det an å kombinere fint vær og ferie med jobbing? Ja.

Gjør jeg det? Nei.

Jeg liker ikke å skryte

2008-09-22T10:48:00.005+02:00

Men jeg gjør det likvel: I dag kjøpte jeg meg et klippekort for kaffe i kantina. Da må det være lov til å uttrykke sin glede. Jeg er meget fornøyd.

I går ringte moren min meg for å fortelle at hun og faren min hadde kjøpt hver sin store kebab til middag. Den var så stor at de måtte kaste halvparten begge to. Nå skal jeg til Christian Valeur for å lese kjedelig tekst. Christian Valeur og jeg er bestevenner.

Kreativitetsuke

2008-09-18T13:05:00.001+02:00

Det er torsdag, og arbeidsviljen er på topp. Verken Ola eller jeg gleder oss til å drikke øl i kveld, nei, vi vil bare være på skolen og jobbe mer. Ifølge Christian har ironi gått av moten. I så fall var dette et dårlig innlegg.

Udugelig, men vakker gruppe

2008-09-12T10:53:00.001+02:00

Dagen er fredag, og prosjektet er om "resepsjonsteori". Vi vet ikke hva det er, men vi vet at vi skal på Blindern for å finne info, spise "dagens" og myse på damene. (Hvertfall er det Sigurds ønske). Vi er ikke den beste gruppen, men vi ser ganske bra ut. Terningkast: 3.

Makten til internett

2008-09-10T15:16:00.000+02:00

Mange av mine lesere lurer på hvordan det er å bli feilaktig stemplet som mobber av sin beste venn. Det har jeg lært. The hard way.

Jeg vet ikke hvor mange som leser Christian sin blog, men for de som har gjort det vil jeg avkrefte at jeg noengang har, vil, eller kommer til å mobbe ham.

(Les hans innlegg her: http://kyllinglukt.blogspot.com/2008/09/ansiktet-til-en-mobber.html)

Legger ved følgende bilde for å bevise at vi er gode venner:

En vanlig dag på skolen

2008-09-10T15:00:00.008+02:00

Her er et spark i baken til de som måtte tro at Westerdals er useriøst.

Her sitter Christian og jeg rett ved siden av hverandre i klasserommet, og har en videosamtale på iChat, samtidig som vi drikker øl (fordi vi er kule).

Pga at jeg skriver om dette i bloggen kan det regnes som skolearbeid. Livet er helt allright.