Kort lunte

I dag spilte jeg strategispillet "Settlers fra Catan" med en bekjent. Han kommer til å få gjennomgå i dette innlegget, så for hans skyld gir jeg ham et kallenavn: Kristian Walør. 

Spillet gikk sin gante vang, og jeg endte opp med å vinne en ganske overlegen seier (13-7).

Da startet dramatikken. Kristian skulle (ifølge sin egen forklaring i ettertid) reise seg opp for å gratulere meg med seieren ved å overlevere et varmt håndtrykk, men kom i skade for å velte spillebrikker og ridderkort over hele gulvet, samt forveksle ordet "gratulerer" med "forbanna drittspill". Dette kan selvfølgelig skje den beste. Det gjorde det jo ikke denne gangen, her skjedde det med den dårligste. Den beste var meg.

Det er deilig å vinne, men det er synd opplevelsen skal bli ødelagt av slike utbrudd. La oss håpe at Walør bare er klønete, og ikke en umoden sinnatagg.

Han kommer sikkert til å påstå at alt dette er løgn. I såfall har han litt rett. Ca 90 % rett i koppen.