Den stille bloggen

Dette er det første innlegget i denne bloggen på over et halvt år.

Denne bloggen kan på mange måter sammenlignes med "han litt rolige, men veldig hyggelige fyren" som sitter lydløs i sofaen på fester. Han sier ingenting. Han er redd for å virke masete. Han drar før halv elleve, for å rekke 22:36-trikken hjem, fordi han skal på jobb i morgen. Men han er sikkert veldig snill. Og god i matematikk. Det er denne bloggen også.

Neste innlegg kommer våren 2010.

En dårlig kamerat

Ja, det kan være stemplet jeg får påklistret av venn B når furoren og røykskyene rundt rampestreken jeg nå utfører har lagt seg. Hvem er venn B, spør du? Les videre, og du vil se.

Praktisk informasjon:

Jeg bor med to venner, la oss kalle dem A og B. Nå nettopp kom A hjem med en overkroppsdukke. (Se bevis A) Så gikk han igjen. (Ikke bland bevis A og venn A) 

Bevis A:

Den er faktisk veldig skummel. For å skremme venn B i natt, har jeg lagt den i senga hans under dyna med en annen pute, så det ser ut som det ligger noen der. (Se bevis B)

Bevis B:

Helt seriøst: Det er ekstremt skummelt. Under dyneprosessen vekslet jeg hele tiden mellom å le og å skvette. 

Jeg tror sannsynligheten er stor for at venn B ikke legger merke til dette før det er for sent. Og da blir han redd. Jeg lover. 

Nå er jeg så spent at jeg må på butikken og kjøpe faris. 

Vi gratulerer

Men hvem gratuleres?

Han er 23 år fysisk, 24 år mentalt.

Han er tidligere student på Blindern.

Han satt opp revyen "Lillestrøm anno 2005" på Lillestrøm VGS i 2005. (Terningkast 4 i budstikka)

Ja, det er selvfølgelig Sigurd. Gratulerer, Sigurd!

Den interne komedie

Bloggen har sovet. 

Ikke jeg. 

Nå har jeg vekket den. 

Jeg har skrevet og spilt i en kortfilm produsert på Westerdals. En komedie. Den var tydeligvis veldig intern. Kanskje du får se den en gang, men da må jeg først forklare deg hva eksponeringsdesign er. Da skal jeg slå det opp, og forklare deg. Så trykker vi "play" og ler sammen av en humor som ingen andre forstår.

Ekte arbeidsglede

Nå har skolen begynt igjen. Det betyr nye arbeidsoppgaver. Sammen med Jon skal jeg skrive et manifest om ironi. Jeg tror det blir spennende, men Jon har allerede sovnet.

Neste gang skal jeg velge samarbeidspartner med ytterligere omhu. Jeg hadde nemlig en visjon om at begge skulle være våken når vi jobbet med oppgaven. Jeg tror ikke akkurat Friedrich sov da det skulle skrives manifest, for å si det slik. Men så hadde da heller ikke Friedrich rastafletter, slik som både Jon og han ene i MadCon har.